Bokmålsordboka
forulempe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forulempe | forulemper | forulempa | har forulempa | forulemp! |
| forulempet | har forulempet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forulempa + substantiv | forulempa + substantiv | den/det forulempa + substantiv | forulempa + substantiv | forulempende |
| forulempet + substantiv | forulempet + substantiv | den/det forulempede + substantiv | forulempede + substantiv | |
| den/det forulempete + substantiv | forulempete + substantiv | |||